Installere programvare via terminalen

Noen ganger trenger man å installere programvare via terminalen, f.eks. på en webserver. Det er litt annerledes enn grafiske steg-for-steg-installasjoner man er vant til fra Windows og MacOSX, og gjøres vanligvis med en pakkebehandler (packet manager) som apt, eller ved å kompilere kildekoden selv. Denne beskrivelsen viser hvordan man gjør begge deler.

Er du ukjent med bruk av terminalen, kan du lese denne først: Grunnleggende om Terminalen i Mac og Linux

Installere via pakkebehandleren

Den enkleste måten å installere programvare på via terminalen er å bruke pakkebehandleren. En pakkebehandler er et verktøy som gjør at man kan installere, oppdatere og fjerne programvare. Den vanligste pakkebehandleren er APT (Advanced Packaging Tool), og det er denne som beskrives her. APT kommer som standard med bl.a. Ubuntu og andre Debian-baserte distroer.

1. Oppdater pakkebehandleren

Det er lurt å oppdatere databasen til pakkebehandleren før man installerer noe, slik at man har de siste versjonene av pakkene tilgjengelig. Kjør kommandoen:

sudo apt-get update

2. Søk etter programmet du skal ha

Som regel vet man navnet på det man skal installere, og kanskje også versjonen man trenger, men det kan være greit å vite om at man også kan søke etter tilgjengelige pakker – f.eks. hvis man er usikker på hvordan det skrives. Kommandoen apt-cache search gir oss muligheten til å søke etter pakker ut i fra et mønster man angir. Vil man f.eks. søke etter pakker som inneholder “git”, skriver man:

apt-cache search git

Man får tilbake en liste over alle pakkene som inneholder ordet “git”, og en kort beskrivelse av programmet.

3. Installer programmet

Bruk kommandoen sudo apt-get install etterfulgt av navnet på pakken du vil installere. For å installere git, skriver du da:

sudo get-apt install git

Du får da litt info om hva den vil installere og valget om å avbryte om du ønsker det. En av fordelene med en pakkebehandler som APT er at den forstår hvilke andre pakker en pakke er avhengig av, og installerer disse samtidig.

Samme kommando brukes hvis du vil oppdatere en allerede installert pakke. For å oppdatere pakken kun hvis den er installert, kan du legge til valgene –only-upgrade: apt-get install –only-upgrade git. Med dette valget vil ikke git installeres på systemer det ikke finnes fra før.

 4. Oppdatere pakker

For å oppdatere alle installerte pakker kan man bruke følgende kommando:

sudo get-apt upgrade

Denne kan være grei å kjøre innimellom for å f.eks. få sikkerhetsoppdateringer og generelt holde alle pakker oppdatert. Husk å kjøre sudo-get update først, slik at de tilgjengelige pakkene faktisk er oppdatert. Bruk sudo apt-get dist-upgrade for å håndtere pakker som de installerte pakkene avhenger av i tillegg, f.eks. fjerne utdaterte pakker eller legge til nye.

For å slippe å vente på at apt oppdateres før du installerer en pakke eller oppgraderer alle pakkene, kan du kombinere de to kommandoene slik at det skjer automatisk når apt-get update er ferdig. Og hvis du vil, kan du også slenge på flere pakker samtidig:

sudo apt-get update&&sudo apt-get install git foo bar

6. Fjerne (avinstallere) et program

For å fjerne et program med apt, skriv f.eks.:

sudo apt-get remove git

Dette fjerner programmet git. Merk at pakker som git avhenger av og automatisk ble installert sammen med git, likevel ikke blir fjernet av denne kommandoen. Man kan bruke sudo apt-get autoremove for å fjerne alle slike pakker som ikke lenger trengs, dvs. som ligger igjen etter fjernede pakker som trengte dem.

Kompilere kildekoden selv

Det er ikke alltid at programvaren man ønsker å installere er tilgjengelig i pakkebehandleren, eller pakkebehandleren mangler den versjonen av programvaren man er ute etter. Da kan man i stedet laste ned kildekoden og kompilere og installere denne selv.

Før man kan kompilere og installere programmer, trenger man et verktøy som heter make. Den enkleste måten å installere dette på er via pakkebehandleren.

1. Oppdater pakkebehandleren

Det er lurt å oppdatere databasen til pakkebehandleren før man installerer noe, slik at man har de siste versjonene av pakkene tilgjengelig:

sudo apt-get update

2. Installer make

Make er et verktøy for å kompilere programmer, og er inkludert i pakken build-essential, så vi installerer denne med pakkebehandleren:

sudo apt-get install build-essential

3. Last ned kildekoden til programmet du vil installere

På nettsiden hvor programmet ligger, finner du gjerne kildekoden pakket i en tar.gz-fil (eller .zip-fil). For å laste ned filen kan vi bruke curl:

curl -o http://url/til/kildekoden.tar.gz
(Har du kopiert URL-en, kan du lime den inn i terminalen ved å trykke Ctrl+Shift+V)

Curl er et program som brukes til å kjøre forespørsler mot internett, og valget -o lagrer filen på maskinen.

4. Pakk ut (“untar”) filene

Naviger deg frem til kildekodefilen du har lastet ned og bruk kommandoen tar (hvis det er en .tar.gz-fil)

tar -xvf filnavn.tar.gz

Valgene -xvf betyr hhv. extract (pakk ut), verbose output (så vi ser hva som skjer) og f peker til filen vi skal pakke ut.

5. Konfigurer kompileringen med Configure

Configure er et program som ligger i prosjektmappen som inneholder kildekoden. Naviger deg inn i mappen som ble pakket ut (den skal hete det samme som den pakkede filen) og kjør configure derfra:

./configure

Merk tegnene ./ foran configure. Punktumet betyr gjeldende mappe, og gjør at man kjører programmet configure som finnes i denne mappen og ikke ser etter programmet i mappen for installerte programmer på maskinen ligger.

Configure søker gjennom systemet og lager en fil kalt makefile som spesifiserer hvordan programmet skal bygges så det er kompatibelt med ditt system.

6. Kompiler programmet

Nå er det bare å kjøre make som vi installerte via pakken build-essential tidligere. Sørg for at du står i prosjektmappen som inneholder filen makefile og kjør følgende kommando:

make

Det kan ta litt tid å kompilere enkelte programmer.

7. Installer programmet

Programmet er kompilert og klart, men er fortsatt ikke installert. Det kan fint kjøres slik det er, men det er ofte greit å installere det, slik at man kan kjøre programmet bare ved å skrive navnet på det. Da slipper man å navigere seg frem til mappen det ligger i hver gang det skal kjøres. For å gjøre dette bruker vi make-kommandoen igjen:

sudo make install

Merk at du her må bruke sudo. Siden programmet allerede er kompilert, er det eneste som skjer nå at de kjørbare filene kopieres til en mappe som inkluderes i PATH-variabelen i systemet – og dermed kan kjøres globalt med bare programnavnet.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *